majia

Historien om Majia

Lille Majia
(Forfatter Silje S. Andersen)

Dette er en historie om Majia, hun er en liten jente i en stor verden. Som alle vet er ikke alltid livet så lett,
men denne jenta visste det nok mest. Hun bodde i en by som het Oslo. Hun var enebarn og trivdes
med det, man kan si at det var det eneste som hun trivdes med. Hun hadde en katt som het Pussy,
den var svart med hvitt på brystet.
Og her er hennes historie.....

Du kom til skolen og du smilte alltid når du kom, jeg husker deg som det var i går.
Du satt nederst i klasse rommet på vindusrekka. I dag hadde vi norsk. Norsk læreren vår var
høy og tynn, med lyst hår og briller. Hun kom alltid for sent og det hatet du, vi mobbet deg alltid
når det ikke var lærer i klasse rommet. Vi tok bøkene dine og skrev i dem, men du var alltid stille,
sa ikke ett ord. Når læreren kom inn sa hun "Hva har du gjort her, Majia? ”Du sa at det var du som hadde
skrevet i dem, og dermed fikk du brev med hjem. Etter to norsk timer hadde vi friminutt. Du satt på en huske da vi kom
bort til deg og sa " Har du lurt på hvordan det er å bli hengt fast i en huske?” ”Nei”, sa du. Vi så det på deg, du var kjemperedd,
vi snudde oss og gikk noen skritt. Så bråsnudde vi oss og hekta deg fast. du skrek og du skrek,
vi orka det ikke så vi slo deg og da ble du stille. Vi snurret deg til du besvimte, men det dret vi i, det ringte og da våknet du.
Du bare satt der, ingen hjalp deg. ”Hvor vil dette ende”, tenkte du. På slutten av dagen kom vi tilbake,"Hva driver du med da",
sa vi og holdt på og le oss i hjel. Når de hadde gått sto jeg igjen og hjalp deg, hekta deg av og gikk.
Du tok sekken din og gikk hjemover, da du kom hjem ga du brevet til faren din”Hvorfor skriver du i bøkene Majia?”
”Jeg kjedet meg i timen”, sa du. "Nå nå, det skal ikke skje igjen," sa din far. Du gikk opp på rommet ditt og tenkte på
hvordan barndommen var, det var så mye bedre da. Men nå er du 12 og er på vei til det vanskelige verden.
Så ringte tlf din, det var fra skolen: ”Hei Majia, ville bare si at du synker i karakterer og hvis det ikke bedrer
seg må vi uheldigvis ta en prat med dine foreldre, er det noe som plager deg "? "Neida, jeg skal skjerpe meg ”, sa du.
”Det er bra, da snakkes vi. Ha det bra, ”sa læreren og la på.

En dag er gått og vi er på skolen igjen. I dag kom ikke læreren for sent. ”Elever jeg har en viktig beskjed, i morgen blir det telt tur,
så finn partnere dere skal sove sammen med " De andre hvisket, ”men hvem skal jeg være sammen med”? tenkte du. Majia kan være
med oss, sa noen jenter i klassen. Det er greit sa læreren. ”Hvordan vet hun at det er greit "tenkte du. Men men, hva kan gå galt? Som du ser er
ikke livet så lett for lille Majia? men det skulle bli verre..........eller? Nå var alle klare pakket og stelt seg," Gleder du deg? " sa jentene og flirte
”Nja litt”, sa du. Nå kom bussen, alle satt seg. Du satt ca. i midten helt alene, du kikket ut av vinduet, og så en bar trestubbe med mange flotte
trær rundt. ”Haha, det er oss og Majia jo, vi er de pene og hun er den stygge", sa de. Latteren spredde seg i bussen. Du prøvde ikke å tenke på det.
"Nå er vi framme," sa læreren. Du satt igjen i bussen og tenkte på hva som skulle skje. Da kom buss sjåføren, en gammel mann med skjegg.
”Hva feiler det deg da unge dame?” sa han. "Nei det er ikke noe og snakke om," sa du. "Jaja, men du må nesten gå nå," sa den gamle mannen "Greit,"
sa du og gikk. De andre hadde satt opp teltet allerede.

"Her er timeplanen: Bading og gå tur til kvelden." Sa læreren ”Nedtur," sa jentene. ”Gå i skogen, hva er vitsen med det?” sa de.
Alle skifta og gikk ut i vannet, du hadde glemt badetøy, så du satt på gresset. Da kom jentene " Vil du ikke være med å bade?"
Du spurte hvor de to andre var. ”Vi vet ikke, " sa de. Men tro det eller ei, så hadde Majia kommet i knipe igjen, vips så ble hun tatt med i vannet.
”Stakkars Majia liten jente, nå skal vi drukne deg!” Som sakt gjorde de det , Majia ble duppet under flere ganger , hun var helt blå.
"Haha, lille blå bær," ropte de. Og slepte deg opp igjen. Du bare lå der, som en fisk helt slapp og andpusten, du tok et gresstrå og så nøye på det,
tok det mot himmelen og tenkte: ”En liten jente i en stor verden er vanskelig, men en liten jente i himmelen er ikke vanskelig ."
Timer gikk og nå skulle dere gå tur, alle gikk i grupper mens du gikk sist. Stakkars Majia, alltid til sist slik kan det gå,
denne historien er trist, men blir det verre?”Du!… hva er liten og svak og stygg som en edderkopp?" sa hun ene jenta.

”Jeg vet, det er Majia, " sa en annen ”Vet dere hvor Majia er?” sa en annen jente, ”Aner ikke, haha, samme det,” sa alle i kor.

Det blir kveld og folk begynte å lure, de gikk i skogen og da så de det,
Rett foran øynene på dem, så hang stakkars Majia.
Alle fikk tårer i øynene, de løftet henne ned og la henne på gresset.
Alle satt der, ingen sa noe men plutselig begynte en jente og synge med tårer i øynene:

Hvem kan seile for uten vind?
Hvem kan ro uten årer?
Hvem kan reise fra vennen sin, uten og felle en tåre.
Jeg kan seile for uten vind,
Jeg kan ro uten årer.
Men ei skilles fra vennen min uten og felle tårer.

Da orket de ikke mere, alle gråt og gråt og tenkte på alt det fæle de hadde gjort.
Men nå er det for sent hun kommer ikke tilbake nå. Ja, å dø ble skjebnen til stakkars
Majia, men en ting er sikkert, ingen av disse jentene vil mobbe noen mer.

.
.